Kommunikasjon og Relasjon
- Magnus Looman
- 18. jan.
- 13 min lesing
Hva er kommunikasjon?
Kommunikasjon er et fleksibelt verktøy som kan brukes i uendelig mange relasjoner.
Hva er relasjon?
Relasjon er en oppbyggende og destruktiv kraft som balanseres med kommunikasjon.
Hva betyr verbal kommunikasjon?
Verbal kommunikasjon kjenner vi som lyd, men det er vitenskapelig sett vibrasjon som omformes til lyd gjennom stemmebåndene våre.
Hva betyr ikke-verbal kommunikasjon?
Ikke-verbal kommunikasjon kan enkelt forklares med hva du føler, lukter og ser.
I kunsten å bruke kommunikasjon som plattform krever det en bred kunnskap om verbal kommunikasjon og ikke-verbal kommunikasjon.
Gjennom min reise i det sosiale segmentet er min opplevelse at det finnes mer enn den menneskelige kommunikasjonen og relasjonen.
I dagens samfunn har vi mer og mer glemt urinnstinktet vårt.
I titusenvis av år har mennesket vært gudegitt evnen til å kommunisere verbalt og ikke-verbalt ikke bare med hverandre, men med naturen, dyrene og alt i omgivelsene.
Her skal jeg gi et innblikk i min opplevelse og erfaring med disse kommunikasjonsformene:
Fra tidlig barndom har jeg vært søkende etter hva omgivelsene kan gi av stimuli, og for meg var skogen et sted som snakket mye til meg. Ble som liten alltid oppfordret til å gå ut og leke, og ofte valgte jeg skogen fremfor lekeplassen og boligfeltet der jeg bodde.
Vokste opp med skogen i umiddelbar nærhet, og også en barnehage, lekeplass og kirkegård med kapell. kilde: https://lokalhistoriewiki.no/Munkenes_kapell
Så det var nok av ikke-verbal kommunikasjon i hverdagen til å bygge opp et rikt indre liv.
Det skulle ta mange år før jeg skjønte dette, og sånn sett er livets reise uendelig i sin flytende form.
Jeg har alltid uttrykt meg verbalt, ja det å fyre fra hofta eller snakke fra hjertet har for meg vært en leveregel som ikke alltid har falt i god jord hos mennesker jeg har krysset veien med.
Det å føle seg misforstått ble for meg en tungvint måte å lære om livet på.
Spesielt i tenårene, da relasjoner skal bygges og videreføres inn i voksenlivet.
Min evne til å lese mennesker kom tidlig til meg og det gjorde meg i stand til å distansere meg fra andre. Det førte også til at jeg kom opp i et uendelig antall konfrontasjoner med alt fra venner, foreldre, søsken, lærere, trenere, myndighetspersoner, kriminelle og kjærester.
Jeg har alltid snakket med meg selv, men det er først i voksen alder jeg har skjønt hvorfor jeg gjør det.
Mange mennesker som har vært prisgitt mitt nærvær har blitt frustrert over min selvdialog der de ofte har oppfattet dialogen som kritikk rettet mot dem. Dessverre for disse menneskene har det aldri handlet om dem, men om meg og min utvikling som en mester innenfor kommunikasjon.
Mine selvdialoger har alltid reddet meg fra å bli deprimert i form av tankekjøret vi mennesker til enhver tid står overfor.
Tankekjør tenker du sikkert.
Her legger jeg inn noen faktabaserte retningslinjer rundt tankekjør;
Det er lett å tro at du er alene om å ha rare, slitsomme eller negative tanker, men det er du ikke. Det er for eksempel ganske vanlig å ha seksuelle fantasier vi aldri ville levd ut i virkeligheten, eller å tenke veldig mye på hvordan andre oppfatter oss. Noen ganger kan det føles som om tankene bare strømmer på, uten at vi klarer å stoppe dem. Vi kaller gjerne dette for "tankekjør".
De fleste av oss har erfart at det ikke bare er å "bestemme" seg for å tenke på en viss måte. Hvordan vi tenker, påvirkes av flere ting – blant annet dagsformen vår, personligheten vår, og hva vi har opplevd i livet. Hvis du for eksempel har opplevd å bli mobbet på skolen eller fått mye kritikk hjemme, er det ikke rart om nedsettende eller vonde kommentarer fra andre blir en del av dine egne tanker. Hvis det videre fører til at du gjentatte ganger tenker kritisk på deg selv, blir det et mønster. Et slikt negativt tankemønster kan være skadelig for selvfølelsen vår over tid.
På samme måte vil det også føles lettere for personer som har fått mye ros og anerkjennelse å nettopp tenke på en slik oppløftende måte om seg selv og livet generelt. Noen har for eksempel fått mye hjelp hjemme, eller gjennom en idrett, i å øve seg på å tenke positivt i møte med utfordrende situasjoner.
I noen perioder av livet kan vi oppleve at vi har mange vonde tanker om oss selv, og at vi uten å være bevisste på det bruker mye tid på bekymring eller grubling. Bekymring er knyttet til ting som kan skje i framtida, mens grubling handler mer om det som har skjedd tidligere. Ofte kommer grubletankene igjen og igjen når vi har tid og ro rundt oss, som rett før vi skal sove.
Hvis noe vanskelig har skjedd i livet ditt, for eksempel at du har kranglet med en venn, er det ikke uvanlig å gruble over hva du kunne gjort annerledes, eller hvorfor ting ble som de ble.
Det er en naturlig del av det å være menneske å prøve å forstå seg selv og andre på denne måten. Ofte vil grubletanker gå over av seg selv. Andre ganger kan vi oppleve at disse tankene stjeler mye energi og fokus over tid uten å hjelpe oss.
Som med alt annet i livet blir du ikke god i noe nytt uten å øve. Litt forenklet kan vi si at de tankemønstrene vi ofte havner i, blir som "motorveier" i hjernen vår. Disse veiene er raske, og det kan være vanskelig å komme seg over på en "sidevei". Å øve seg på å tenke annerledes vil til å begynne med være som å tråkke opp en helt ny sti. Men jo flere ganger vi går den, jo tydeligere vil stien bli.
Tanker er ikke farlige
Alle mennesker har "forbudte", plagsomme eller mørke tanker innimellom. At vi tenker noe, er ikke det samme som at vi ønsker at dette skal skje i virkeligheten. Vi kan for eksempel tenke stygt om andre, eller få opp rare eller skremmende bilder i hodet. Dette er ubehagelig, men husk at det er handlingene våre som bestemmer hvem vi er. Å akseptere at en tanke er en tanke, og at den ikke kan gjøre oss eller andre vondt, er en god måte å ikke la tankene få styre på.
Tankefeller kan beskrives som "mentale snarveier" vi ubevisst bruker når vi tolker oss selv, andre eller verden. Ofte tar vi mennesker beslutninger eller lander på konklusjoner basert på ganske lite og ensidig informasjon.
Et eksempel på en tankefelle er at du tenker: "Presentasjonen min ble totalt mislykket, for jeg skalv i stemmen i starten". I ditt eget hode har du altså bestemt deg for at hele presentasjonen gikk dårlig basert på en liten del av framføringen. Hadde du tatt hele presentasjonen med i vurderingen, ville du kanskje sett at det var flere ting som også gikk bra?
Tankefeller kan være problematiske hvis vi har mange av dem, og til slutt gjør de at vi begynner å se oss selv og andre på en måte som er langt fra virkeligheten. For eksempel kan mange av oss tenke: «Jeg er ikke en person noen vil bli kjæreste med». Slike tanker kan vi ha fordi vi tidligere har blitt avvist av noen vi liker. Men dette trenger ikke å være en mening andre har om deg, det er din egen tolkning av hvordan andre opplever deg.
Når vi står i konflikter eller kjenner på sterke følelser, er det ekstra vanlig å havne i tankefeller. Hvis du for eksempel krangler med moren din og tenker: "Hun tar alltid lillebror sitt parti" er dette et eksempel på svart-hvitt-tenkning, som du kan lese mer om nedenfor. Slike mentale snarveier er også framtredende ved depresjon eller angst. Da er det spesielt vanskelig å bli klar over at man kan havne i tankefeller.
Enkelte ganger kan det være lurt å ta mentale snarveier. Da bearbeider vi informasjon raskt og kan ta kjappe beslutninger. Men dersom vi ofte havner i tankefeller, kan det være en god idé å øve seg på å tenke litt annerledes.
Kilder:
Visste du at hjernen din kan lagre omtrent 2,5 petabytes med data? Det tilsvarer 2,5 millioner gigabytes, eller rundt 300 år med Farmen Kjendis, om du vil. Det er utrolig imponerende, men også ganske irriterende - spesielt med tanke på hvor mange ting som går inn det ene øret og ut det andre.
Du har omtrent 6200 tanker i løpet av en dag. I en studie publisert i Nature i 2020 utviklet forskere en ny metode som gjorde at de kunne se når tanker oppstår og når de slutter. Ved hjelp av en hjerneavbildningsteknikk, kalt fMRI, kunne forskerne da telle nøyaktig hvor mange tanker som raste gjennom hodet til folk som lå inne i MR-maskinen. Etter å ha latt mange personer ligge en hel dag i denne maskinen, kom forskerne frem til at man i gjennomsnitt har ca. 6200 tanker ila en dag. Mye tyder dermed på at vi har en del bekymringer som aldri blir noe av.
Hjernen er utrolig plastisk, noe som betyr at den kan tilpasse seg og endre seg basert på erfaringer og skader. For eksempel må det i sjeldne tilfeller der personer er svært plaget av epileptiske anfall, utføres et kirurgisk inngrep der man fjerner en av hjernehalvdelene. Utrolig nok kan dette gå ganske bra, da den gjenværende hjernehalvdelen kan ta over funksjoner som opprinnelig var tildelt den delen som ble fjernet.
Å lytte til musikk kan ha en rekke positive effekter på hjernen, inkludert stressreduksjon, forbedring av hukommelse og økt kreativitet. Musikkterapi er også blitt brukt til å hjelpe personer med ulike nevrologiske tilstander, som demens og Parkinsons sykdom.
Søvn er viktig for hjernens funksjon og helse. Under søvn reparerer og gjenoppbygger hjernen seg selv, fjerner avfallsstoffer og styrker hukommelsen. Kronisk søvnmangel kan føre til kognitive problemer og øke risikoen for nevrologiske lidelser som Alzheimers sykdom.
Hjernen er ikke alltid i stand til å tolke visuell informasjon korrekt, noe som kan føre til optiske illusjoner. Illusjoner oppstår når hjernen feiltolker informasjon fra øynene, og dette kan hjelpe forskere med å forstå hvordan hjernen tolker visuell informasjon.
Ovenfor har jeg tatt for meg en liten del av hva verbal kommunikasjon i utgangspunktet handler om.
En rettesnor jeg selv lever etter er: For at en tanke skal komme til uttrykk gjelder følgende;
La tanken gå fra hodet og ned i magen. Gir tanken deg en bra eller dårlig magefølelse?
La alltid magen ta avgjørelsen før du lar stemmen lage lyd.
Er du i balanse vil hjertet og tankene dine stemme overens. Dette er en vibrasjon som trenger trening hver dag. Et usynkront energibilde her vil gjøre at du tar feil avgjørelser.
Her kommer nervesystemet inn med hjernen som sjefen. Hjernen sitter på toppen av ryggsøylen og har en avgjørende funksjon i alt vi tenker og gjør.
Min alternative erfaring angående nervesystemet baserer jeg på energi og vibrasjon.
Hjernen er det mest komplekse organet i kroppen. Den kontrollerer resten av nervesystemet. Hjernen mottar og behandler informasjon fra sansene og de indre organene. De enkelte delene av hjernen har forskjellige funksjoner. Grovt sett deler vi hjernen inn i storhjernen, mellomhjernen, lillehjernen og hjernestammen.
Storhjernen utgjør størstedelen av hjernen og er delt i høyre og venstre hjernehalvdel. Det er i storhjernen vi foretar vurderinger, trekker slutninger, tenker logisk, planlegger, leser, beregner og løser problemer. Den sterkt foldede hjernebarken ligger ytterst. Den har fire dominerende områder med hver sine hovedoppgaver.
Ryggmargen er forbindelsen mellom hjernen og det perifere nervesystemet. Den er 40–50 cm lang og ligger beskyttet i virvelsøylen, der alle virvler har et hulrom som til sammen utgjør ryggmargskanalen.
Fra hver enkelt ryggvirvel forgreiner nervebunter seg til ulike deler av kroppen med både innkommende og utgående signaler. Ryggmargen styrer også en del av de livsviktige refleksreaksjonene i kroppen.
Jeg tar for meg aspektet ikke-verbal kommunikasjon i dette avsnittet, og jeg kommer først med min alternative vinkling.
Det er en kjent sak at kroppsspråk er en ikke-verbal kommunikasjonsform.
Ja, mellom mennesker er dette en konstant ligning, men ikke-verbal kommunikasjon oppleves sterkest i møte med dyr. Her har nok de fleste erfaring med hunder og katter, og ja akkurat hunder og katter har sanser vi mennesker ikke kan oppfatte.
Ja, en såkalt sjette sans.
Her ønsker jeg å dele min erfaring i møte med min sjette sans;
Hunder, katter, hester, kuer og sauer kommer meg i møte. Jeg har alltid hatt denne forbindelsen med dyr. De ser meg som et trygt emosjonelt sterkt individ de ønsker å komme i kontakt med.
Som healer er dette et signal om mine evner. I min egen praksis er dyr en del av helheten når jeg møter deg. Alle dyrene jeg omgir meg med i det daglige er med meg i ånden i mitt møte med mennesker. Å bruke dyrekraften er for meg helt avgjørende som en del av min behandling.
Min sjette sans har utviklet seg til å gjelde mennesker også. På min vei har jeg møtt mennesker som uoppfordret deler sine traumer og livserfaringer.
Dette har gitt meg en unik innsikt i mellommenneskelige relasjoner. Relasjoner som ofte er veldig flyktige, men helt avgjørende for min livserfaring.
Her legger jeg til grunn hva ikke-verbal kommunikasjon handler om;
Nonverbal, ikke-verbal, ikke-språklig kommunikasjon viser til kommunikasjon uten ord. Nonverbal kommunikasjon kan angå måten verbal kommunikasjon foregår på, for eksempel volum, rytme, intonasjon, avbrytelser i tale, kroppsspråk, mimikk, blikk-kontakt, berøring, avstand med mer.
Som ved verbal kommunikasjon kan man ved nonverbal kommunikasjon snakke om avsender og mottaker. Avsender kan avgi nonverbale signaler bevisst, men kan også formidle nonverbale holdepunkter ubevisst. Tilsvarende kan mottaker oppfatte nonverbale holdepunkter slik de er intendert, misforstå slike holdepunkter, og/eller påvirkes av dem uten å være seg dette bevisst.
Nonverbal kommunikasjon har uklare grenser til andre former for interaksjon mellom mennesker.
Hva gjør det med kommunikasjonen om den du prøver å kommunisere med, unngår øyekontakt eller står med armene i kors? Hva kan en liten rykning rundt øyet bety? Betyr et smil det samme i alle situasjoner? Hvor nær den andre er det naturlig å stå når du snakker med noen?
Hva er ikke-verbal kommunikasjon?
Mye av det vi kommuniserer med andre, gjør vi ved hjelp av ikke-verbal kommunikasjon, eller ikke-verbale signaler. Vi kan si at dette er kommunikasjon som skjer uten bruk av ord. Når vi snakker om ikke-verbal kommunikasjon, tenker vi kanskje først og fremst på kroppsspråket, men det finnes også andre former for ikke-verbal kommunikasjon, som bruk av avstand til de vi kommuniserer med, samt måten vi sier noe på. En bredere forståelse av ikke-verbal kommunikasjon kan også inkludere for eksempel kunst, teater, ballett, musikk, matematikk og skjønnlitteratur (Dahl, 2001). I kommunikasjon- og kultur-faget skal vi fokusere på ikke-verbal kommunikasjon som gjør seg gjeldende i situasjoner der mennesker møtes ansikt til ansikt.
Vi lærer koder og regler
Koder og regler for ikke-verbal kommunikasjon læres ofte i samspill med andre. Helt fra vi er små, plukker vi opp fakter, ansiktsuttrykk, stemmebruk og lignende fra mennesker rundt oss. Vi lærer for eksempel betydningen av måten noe blir sagt på, og hva som er passende avstand til andre mennesker i forskjellige kommunikasjonssituasjoner. Vi tilegner oss med andre ord mange av kodene i den ikke-verbale kommunikasjonen gjennom sosialiseringen.
Tolkning og forståelse
I likhet med verbal kommunikasjon handler også ikke-verbal kommunikasjon om å avkode og å tolke tegn. Dersom vi deler de samme kulturelle kodene med den eller de vi kommuniserer med, skjer tolkningen ofte ubevisst og uten at vi tenker over det, og vi forstår hva den andre mener. Dersom vi derimot ikke deler de samme kulturelle kodene, kan avkodingen og tolkningen ofte være feil. Når det gjelder for eksempel kroppsspråket, så er ikke dette automatisk universelt. I Bulgaria blir det å nikke tolket som et nei, mens det å riste på hodet betyr ja. Dette kan oppleves forvirrende for de som gjør det motsatte, siden tegnet i seg selv ikke har en fast betydning. Ikke-verbal kommunikasjon kan føre til misforståelser hvis de ikke-verbale tegnene tolkes og forstås på en annen måte enn det var ment fra avsenderens side.
Kunnskap om og bevissthet rundt bruk av ikke-verbal kommunikasjon vil være nyttig i mange ulike kommunikasjonssituasjoner.
Avslutningsvis ønsker jeg å belyse hva relasjoner er fra mitt alternative ståsted.
Relasjoner er erfaring som bygges og rives ned opp igjennom livet. Hva en god eller dårlig relasjon er kan kun baseres på egen erfaring.
Tar du ikke lærdom av en dårlig relasjon vil det prege deg negativt. En god relasjon vil derimot prege deg positivt.
Min erfaring i møte med mennesker er todelt. Dessverre har også jeg tatt med meg negativitet fra usunne relasjoner som har gitt et tankekjør uten sidestykke. Det har satt meg i en tilstand der jeg har måttet bryte bånd, og også i ettertid har måttet jobbe knallhardt med meg selv for å frigjøre meg fra denne negative energien.
Når det gjelder positive relasjoner er det et overtall av det. De fleste personer jeg har møtt har gitt meg en innsikt og spesielt en forståelse av meg selv. Og her er det selvinnsikten som ligger til grunn, for positive relasjoner gir deg et spark fremover. En negativ relasjon holder deg nede.
Dette tankesettet har jeg fulgt jevnlig:
Flyt medstrøms og alt vil komme til deg lett og uanstrengt. Motstrøms tapper deg for krefter og pågangsmot. SNU i tide!!
Her legger jeg inn relatert informasjon om relasjoner;
For å skape en god relasjon må du være bevisst på egen væremåte. Væremåten din i møte med andre påvirker selve relasjonen mellom dere. Hva signaliserer du med kroppen? Signaliserer du trygghet og imøtekommenhet eller travelhet, uro og avvisning?
For å utvikle en god relasjon er det viktig at væremåten din viser vennlighet, interesse og imøtekommenhet. At du er avslappet, men samtidig er konsentrert og lytter nøye, har betydning for hvordan den andre oppfatter deg.
Når du er levende og spontan med ekte mimikk og snakker tydelig med ord mottakeren kan forstå, bidrar det positivt i relasjonen. Også blikket og kroppsspråket ditt påvirker relasjonen, så vær bevisst på hvordan du bruker dette.
I tillegg har det betydning for en god relasjon at du er uredd og kan samtale om det pasienten eller brukeren vil snakke om. Du bør ikke avbryte, men la pasienten eller brukeren komme til orde, og du bør klare å trekke ut det viktigste i innviklede historier. Still gjerne spørsmål for å se om du oppfatter det riktig, det er også med på å styrke kommunikasjonen mellom dere.
At du viser empati, har også betydning for en god relasjon mellom deg og den andre. Empati er evnen til å sette seg inn i en annens situasjon og til å forstå andres følelser, tanker og reaksjoner.
Empati handler om å være orientert mot den andre slik at du får tilgang til den andres erfaringer, følelser og måter å tenke på. På den måten får du kunnskap om den andres indre opplevelser. Når du får denne kunnskapen om andres indre liv, kan du respondere støttende og bekreftende. Det gir deg også informasjon om hva som er viktig for den andre, slik at du kan hjelpe på den andres premisser og dermed gi bedre omsorg.
Kilde: https://ndla.no/nb/r/kommunikasjon-og-samhandling-hs-hea-vg2/a-skape-gode-relasjoner/ff696be03
Barndommen påvirker helsen vår som voksne
Selv om relasjoner er viktig for alle, er de særlig avgjørende i tidlig barndom. Gode relasjoner som preges av trygghet, gjensidighet, glede og stimulering bygges inn i barnets hjernearkitektur som en solid «grunnmur» for videre utviklingen. Denne grunnmuren danner vanligvis et solid grunnlag for motstandsdyktighet som varer hele livet. Når barn blir utsatt for omsorgssvikt, mobbing eller overgrep, settes spor som er omtalt som en «barndomsforgiftning» som kan vare livet ut; krenkede barn blir ofte syke voksne.
Sosiale relasjoner er en viktig kilde til lykke
Sosiale relasjoner og sosial støtte kan påvirke helsa på flere måter. For eksempel blir livsstil og helseatferd påvirket av de menneskene vi er mest sammen med. Undersøkelser viser også at mangel på sosial støtte kan bidra til usunn livsstil, redusert mestring av kriser og påkjennelser, økt psykologisk og fysiologisk stress og at en i mindre utstrekning søker faglig hjelp når en blir syk.
På den andre siden er støttende relasjoner og opplevelse av tilhørighet menneskers størstelykkekilde.
Comments